I dagens verden har Smittevern blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i det akademiske feltet, sin innflytelse i arbeidslivet eller sin betydning i hverdagen, har Smittevern posisjonert seg som et sentralt tema i aktuelle samtaler og debatter. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Smittevern tiltrukket seg oppmerksomheten til både eksperter og nybegynnere, og skapt økende interesse for bedre å forstå implikasjonene og rollen i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Smittevern, dens betydning og dens innvirkning på ulike områder, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.
Smittevern (engelsk: Infection Control eller noen ganger Infection Prevention and Control) er et fagområde og anvendt felt innen epidemiologi (læren om sykdomsutbredelse) og omfatter alle tiltak som har til hensikt å motvirke og hindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning. I mange land er smittevernarbeidet regulert særskilt gjennom lov og forskrift, i Norge av smittevernloven og tilhørende forskrifter. Verdens helseorganisasjon har en viktig rolle i internasjonalt smittevernarbeid, Det europeiske smittevernbyrået med hovedkontor i Sverige har en rolle i Europa, mens i Norge har Folkehelseinstituttet en overordnet rolle.[1]
