Bagel
I denne artikkelen skal vi se nærmere på virkningen Bagel har hatt på samfunnet vårt. Fra fremveksten til i dag har Bagel spilt en avgjørende rolle på ulike områder av vårt daglige liv. Gjennom årene har Bagel spilt en grunnleggende rolle i måten vi kommuniserer, arbeider og samhandler med miljøet vårt. Denne artikkelen søker å gi et dypt og innsiktsfullt syn på betydningen av Bagel, så vel som dens innflytelse på samtidsverdenen. Gjennom en uttømmende analyse vil vi utforske de mange fasettene til Bagel og dens innvirkning på ulike samfunnssfærer, og gi leseren et bredt og berikende perspektiv på dette emnet.
| Bagel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Opprinnelse | Polen Storfyrstedømmet Litauen | ||
| Hovedingredienser | mel | ||
En bagel (også kalt beigel) er et bakverk som stammer fra det jødiske samfunnet i Polen. Bagel er formet for hånd i en ringform fra en gjærdeig. Den er laget i håndstørrelse, og blir laget ved å først koke deigen kort i vann før den bakes. Bagel er ofte toppet med valmuefrø eller sesamfrø.
Bagel har blitt veldig populært i USA, Canada og Storbritannia, spesielt i byer med mange jødiske innbyggere.[trenger referanse]
Hullet i midten av bagelen er mange hundre år gammel design, dette gjorde at bagelen kunne brukes til flere ting enn bare spises. Noen brukte hullet til å knytte sammen flere bagler som gjør det enklere for handel, transportering og mer fristende utstilling.
Referanser
- ^ «bagel». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. u.d. Besøkt 6. desember 2022.
- ^ Balinska, Maria (2008). The Bagel: The Surprising History of a Modest Bread. Yale University Press. ISBN 978-0-300-14232-7.
- ^ Alski (30. september 2015). «Why do bagels have holes?». Blue Sky Questions (engelsk). Besøkt 6. desember 2022.
