_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Bymessig bosetning

I denne artikkelen skal vi utforske i dybden den fascinerende verdenen til Bymessig bosetning. Dette emnet er av stor relevans i dag, siden dets innvirkning strekker seg til ulike samfunnsområder, fra politikk til populærkultur. På denne måten vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Bymessig bosetning, undersøke dens opprinnelse, dens utvikling over tid og implikasjonene den har på folks liv. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta en titt på de mange dimensjonene til Bymessig bosetning, og presentere data, forskning og meninger fra eksperter på området. På slutten av denne artikkelen håper vi å ha en mer fullstendig og berikende visjon av Bymessig bosetning, som vil tillate oss å bedre forstå dens betydning og innflytelse i dagens verden.

En bymessig bosetning (russisk: посёлок городско́го ти́па) er en offisiell betegnelse på en spesiell type urbane lokaliteter. Betegnelsen har sin opprinnelse i den tidligere Sovjetunionen, og brukes fremdeles i enkelte tidligere sovjetrepublikker, i første rekke Russland og Belarus. Betegnelsen var et av resultatene av sovjetisk bybygging.

En bymessig bosetning betegner et sted som i karakter og status ligger mellom byer og landlig bygd. Bymessige bosetninger er av lignende størrelse som enkelte landlige lokaliteter, som for eksempel større landsbyer, men bosetningenes infrastruktur er urban. De er vanligvis sentrert rundt en enkelt industrivirksomhet eller lignende. Et av de definerende kriteriene for en bymessig bosetning i Sovjetunionen var økonomisk uavhengighet fra jordbruk.

I Sovjetunionen ble kriteriene for bymessige bosetninger bestemt av sovjetrepublikkene, men kriteriene varierte svært lite fra en republikk til en annen. I den Russiske SFSR, ble bymessige bosetninger delt i tre typer:

  • Arbeidsbosetninger (russisk: рабочие посёлки): Lokaliteter med fabrikker, gruveindustri, kraftverk, bygningsindustri, med en befolkning på minst 3000 og hvor minst 85 % av befolkningen er arbeidere, profesjonelle, og deres familiemedlemmer.
  • Rekreasjonsbosetninger (russisk: курортные посёлки): Lokaliteter som fokuserer på ferie- og helsefasiliteter (ved strender, spa-byer, og lignende), med en befolkning på minst 2000, og hvor minst 50 % av den gjennomsnittlige årlige befolkningen er ikke-permanente innbyggere.
  • Datsja-bosetninger (russisk: дачные посёлки): Lokaliteter med fokus på privat sommer- og weekendrekreasjon, og hvor maks 25 % av den permanente befolkningen arbeider innen jordbruksektoren.

I dagens Russland er oppgaven med å fastsette kriterier for bymessige bosetninger delegert til føderasjonssubjektene. I de fleste tilfellene er de føderasjonssubjektenes lovgivende organer ansvarlige for alle administrative og territoriale endringer, inkludert innvilgelse av bystatus og status som bymessig bosetning.

Ukraina

Per 1991 var det regnet å være 921 bymessige bosetninger i Ukraina.

I juli 2023 opphevet Verkhovna Rada i Ukraina statusen som en bymessig bosetning. Bosetninger i Ukraina skulle heretter inndeles i tre kategorier: byer, bosetninger, og landsbyer. Den vedtatte loven fastsatte at en by er et bebygd område med en overveiende kompakt bygningsmasse, med en befolkning på minst 10 000, en bosetning er et bebygd område med en overveiende frittliggende bebyggelse og en befolkning på minst 5 000, og en landsby er et bebygd område frittliggende bebyggelse og en befolkning på færre enn 5 000.

Referanser

  1. ^ «Географічна енциклопедія України» (ukrainsk). s. 173. 
  2. ^ «Про прийняття за основу проекту Закону України про дерадянізацію порядку вирішення окремих питань адміністративно-територіального устрою України» (ukrainsk). 20. juli 2023. 
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot