_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Collettgården

I denne artikkelen vil Collettgården bli tilnærmet fra ulike perspektiver med sikte på å fordype dens betydning og relevans i dag. Gjennom lesingen vil sentrale aspekter knyttet til Collettgården bli analysert, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. Ulike synspunkter og meninger fra eksperter om emnet vil bli undersøkt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om Collettgården. Likeledes vil det presenteres konkrete eksempler og case-studier som gjør at leseren bedre kan forstå relevansen og anvendelsen av Collettgården i hverdagen. Denne artikkelen søker å gi en global og fullstendig visjon av Collettgården, med det formål å bidra til kunnskap og forståelse av dette brede og betydningsfulle emnet.
Fotografi av Collettgården fra 1890, før den i 1939 ble revet og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy
Foto: Olaf Martin Peder Væring / Oslo Museum
Fugleperspektiv av Collettgården. Xylografi fra Daae, Ludvig: «Det gamle Christiania 1624-1814», 1891

Collettgården var den vanlige betegnelsen på en gammel bygård med adresse Kirkegata 15 i Christiania, revet i 1939 og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Gården ble senere også kalt «Cappelengården» fordi den i tiden 1843-1939 var eid av medlemmer av den såkalte forlagsgrenen av slekten Cappelen. Norsk Folkemuseum innførte etter 2000 nydannelsen «Collett- og Cappelengården».

Den eldste delen av anlegget var fløyen i to etasjer på hjørnet av Tollbugata, oppført før midten av 1600-tallet. Den hadde et bratt tak avsluttet med gavl mot Kirkegata. Taket ble omgjort til valmtak på 1700-tallet, antagelig i forbindelse med en reparasjon etter krigsskader som oppsto under Karl XIIs beleiring av Akershus festning i 1716. På langsiden som vendte mot Tollbugata, hadde huset et karnapp. Hovedbygningen fikk sin endelige form omkring 1760, da fløyen mot Kirkegata ble forlenget og påbygget til to etasjer. Samtidig fikk fasaden midtstilt inngangsparti og frontispis (midtgavl) i barokk stil.

Hovedbygningen hadde i tillegg til de to fløyene vendt mot gatene også sidefløyer som omsluttet en gårdsplass omgitt av svalganger. Bak dette firefløydede anlegget fantes enda en gårdsplass inne i kvartalet, omgitt av driftsbygninger knyttet til eiernes næring. Disse bakbygningene ble ikke tatt med ved flyttingen til Folkemuseet.

Gården ble i 1703 kjøpt av trelasthandler James Collett, innvandret fra England i 1683, stamfar til den norske familien Collett. Gården tilhørte hans etterkommere i 125 år til 1828. Fra 1843 drev Cappelen-familien bokhandel og forlag i gården. Den var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende sidefløyer ble demontert og flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor den etter 25 års lagring ble gjenreist fra 1963 til 1982, men den er ennå ikke helt ferdig innredet.

Kulturminne

Collettgården er et kulturminne og har nummer 120721 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Referanser

  1. ^ (no) «Collettgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot