_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Den nordiske modellen

I den følgende artikkelen vil vi utforske innvirkningen som Den nordiske modellen har hatt på ulike aspekter av dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Den nordiske modellen vært et tema av interesse for forskere, eksperter og allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de ulike perspektivene knyttet til Den nordiske modellen, samt implikasjonene det har hatt på områder som teknologi, kultur, politikk og økonomi. I tillegg vil vi undersøke hvordan Den nordiske modellen har påvirket og endret måten vi samhandler, kommuniserer og navigerer på i dagens verden. Uten tvil har Den nordiske modellen satt et betydelig preg på samfunnet vårt og vil fortsatt være et aktuelt tema for fremtiden.
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Den nordiske modellen (også kalt den norske modellen, danske modellen eller svenske modellen) er et begrep særlig brukt av økonomer og andre samfunnsforskere for å beskrive kjennetegn ved økonomi, arbeidslivsorganisering og politisk system som skiller de nordiske land, og spesielt skandinaviske land, fra andre vestlige land. Begrepet brukes ofte som idealtype, og forskjellige fagområder og forskere legger forskjellige karakteristika i begrepet. Fellestrekk som ved den nordiske modellen som ofte trekkes fram er velferdsstat, trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert, stabil økonomi med stabil inflasjon og valutakurs, samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, svært lave inntektsforskjeller (internasjonalt sett), høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinner, høy grad av likestilling, (gratis) utdanning dominert av offentlige tilbydere.

Den nordiske modellen er utviklet over lang tid, og har røtter dels i den sentralstaten som ble utviklet under eneveldet og videreført som embetsmannsstaten på 1800-tallet, dels i reformer gjennomført særlig av sosialliberale regjeringer og parlamentsflertall sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet som utvidet statens oppgaver og ansvar overfor innbyggerne, og dels i ytterligere velferdsreformer gjennomført særlig av sosialdemokratiske regjeringer i etterkrigsårene. I de nordiske landene har visse oppgaver alltid eller lenge vært statlige. I motsetning til f.eks. USA der både utdanning og helsevesen i stor grad er privat, har dette lenge vært sentrale statlige oppgaver i de nordiske landene og tildels vært oppgaver som staten hadde monopol på. Universitetsutdanning har vært et statlig tilbud som i prinsippet har vært gratis i de nordiske landene siden de første universitetene ble etablert i senmiddelalderen. På 1700-tallet ble allmueskolen bygget betydelig ut, og det offentlige utdanningstilbudet ble betydelig og løpende utvidet gjennom både 18- og 1900-tallet. Det offentlige helsevesenet ble bygget ut med fremveksten av moderne medisin fra 1800-tallet, som en sentral offentlig oppgave.

Kritikk av modellen

Kritikere av modellen mener de veldig høye skattene og avgiftene og den store offentlige sektoren hindrer kreativitet, innovasjon, vekst og i tillegg er kapitalødeleggende ved at investeringer gjøres mer av politiske hensyn for å «kjøpe velgere», enn hvor de kan brukes mest effektivt.

Likevel har alle de nordiske landene høy konkurranseevne internasjonalt, et høyt teknologisk nivå, høy levestandard og arbeidstakere som er av de mest produktive i verden – målt i produsert verdi per time arbeid.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot