_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Enige og tro inntil Dovre faller

I dag skal vi fordype oss i et spennende og relevant tema som har fanget oppmerksomheten til mange: Enige og tro inntil Dovre faller. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn er Enige og tro inntil Dovre faller et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Enige og tro inntil Dovre faller, fra dens historiske bakgrunn til dens innflytelse på hverdagen. Gjennom dyp og gjennomtenkt analyse vil vi søke å forstå betydningen og meningen som Enige og tro inntil Dovre faller har i dag, samt potensialet for fremtiden. Kort sagt, vi vil fordype oss i en reise der vi vil oppdage rikdommen og kompleksiteten til Enige og tro inntil Dovre faller, og adressere ulike perspektiver og tilnærminger for å berike vår kunnskap om dette fascinerende emnet.
«Enige og Tro indtil Dovre falder - Rigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914.
«Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik.

Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland stilte representantene, etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841), seg arm i arm, dannet en brorskapskjede hvorpå de ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einige og tru til Dovre fell».

Enigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.

Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.

Dovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet,[trenger referanse] der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.

Referanser

  1. ^ Nielsen, Yngvar: Norge i 1814, Christiania 1905, s. 262

Se også

Eksterne lenker