I dag er
Erasmusprisen et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker rundt om i verden. Fra dets historiske opphav til dets innvirkning på dagens samfunn, har
Erasmusprisen fanget oppmerksomheten til både eksperter og befolkningen generelt. Når vi fordyper oss i dette emnet, oppdager vi kompleksiteten og mangfoldet av perspektiver rundt det. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til
Erasmusprisen og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har
Erasmusprisen satt et betydelig preg på historien og fortsetter å generere debatter og refleksjoner i det moderne samfunnet.
Erasmusprisen er en internasjonal pris som tildeles for innsats for å fremme europeisk kultur. Den kan tildeles både person og institusjoner. Prisen er oppkalt etter Erasmus fra Rotterdam. Stiftelsen Praemium Erasmianum står bak utmerkelsen. Erasmusprisen ble etablert i 1958 av prins Bernhard av Nederland ved grunnleggelsen av Stiftelsen Praemium Erasmianum. Nederlands konge Willem-Alexander er Erasmusprisens høye beskytter.
Prisen består siden 1995 av et utmerkelsestegn bestående av titanplater, som når de er foldet ser ut som et skjerf, og når de er lukket tar form av en bok. Platene er utstyrt med en tekst fra et av Erasmus' brev og i hans håndskrift. I tillegg kommer prispenger på 150 000 euro.
Mottagere
Disse er tildelt Erasmusprisen:
- 1958 – Det østerrikske folk
- 1959 – Robert Schuman, Karl Jaspers
- 1960 – Marc Chagall, Oskar Kokoschka
- 1962 – Romano Guardini
- 1963 – Martin Buber
- 1964 – Union Académique Internationale
- 1965 – Charles Chaplin, Ingmar Bergman
- 1966 – Herbert Read, René Huyghe
- 1967 – Jan Tinbergen
- 1968 – Henry Moore
- 1969 – Gabriel Marcel, Carl Friedrich von Weizsäcker
- 1970 – Hans Scharoun
- 1971 – Olivier Messiaen
- 1972 – Jean Piaget
- 1973 – Claude Lévi-Strauss
- 1974 – Ninette de Valois, Maurice Béjart
- 1975 – Ernst Gombrich, Willem Sandberg
- 1976 – Amnesty International, René David
- 1977 – Werner Kaegi, Jean Monnet
- 1978 – Poppentheater
- 1979 – Die Zeit, Neue Zürcher Zeitung
- 1980 – Nikolaus Harnoncourt, Gustav Leonhardt
- 1981 – Jean Prouvé
- 1982 – Edward Schillebeeckx
- 1983 – Raymond Aron, Isaiah Berlin, Leszek Kołakowski, Marguerite Yourcenar
- 1984 – Massimo Pallottino
- 1985 – Paul Delouvrier
- 1986 – Václav Havel
- 1987 – Alexander King
- 1988 – Jacques Ledoux
- 1989 – International Commission of Jurists
- 1990 – Grahame Clark
- 1991 – Bernard Haitink
- 1992 – Simon Wiesenthal, Archivo General de Indias
- 1993 – Peter Stein
- 1994 – Sigmar Polke
- 1995 – Renzo Piano
- 1996 – William McNeill
- 1997 – Jacques Delors
- 1998 – Mauricio Kagel
- 1998 – Peter Sellars
- 1999 – Mary Robinson
- 2000 – Hans van Manen
- 2001 – Adam Michnik, Claudio Magris
- 2002 – Bernd og Hilla Becher
- 2003 – Alan Davidson
- 2004 – Abdolkarim Soroush, Sadiq al–Azm, Fatema Mernissi
- 2005 – Simon Schaffer, Steven Shapin
- 2006 – Pierre Bernard
- 2007 – Péter Forgács
- 2008 – Ian Buruma
- 2009 – Antonio Cassese, Benjamin Ferencz
- 2010 – José Antonio Abreu
- 2011 – Joan Busquets
- 2012 – Daniel Dennett
- 2013 – Jürgen Habermas
- 2014 – Frie Leysen
- 2015 – Wikipediabevegelsen
- 2016 – A.S. Byatt
- 2017 – Michèle Lamont
- 2018 – Barbara Ehrenreich
- 2019 – John Adams
- 2020 – Ikke utdelt
- 2021 – Grayson Perry
- 2022 – David Grossman
Referanser
Eksterne lenker