_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Fana Folkehøgskule

I denne artikkelen skal vi ta en grundig titt på Fana Folkehøgskule og dens innvirkning på dagens samfunn. Siden det dukket opp, har Fana Folkehøgskule generert uendelige meninger og debatter, og blitt et tilbakevendende samtaleemne. De siste årene har Fana Folkehøgskule fått enda større relevans, og påvirket så forskjellige aspekter som politikk, økonomi, kultur og teknologi. Gjennom disse sidene vil vi utforske de ulike vinklene som Fana Folkehøgskule kan tilnærmes fra, og undersøke implikasjonene og utfordringene i den moderne verden. Uten tvil fortsetter Fana Folkehøgskule å være grunn til refleksjon og analyse, og denne artikkelen søker å belyse dens betydning og betydning.
Fana Folkehøgskule
LandNorge
KommuneBergen kommune
AdresseMildevegen 190, 5259 HJELLESTAD
RektorTore Haltli
Beliggenhet
Kart
Fana Folkehøgskule
60°15′06″N 5°16′00″Ø

Fana folkehøgskule er en frilynt folkehøgskole på Milde i Bergen kommune. Milde ligger igjen i Ytrebygda bydel, som tidligere var del av Fana kommune, derav navnet på skolen. Skolen tar årlig imot vel 100 elever og eies av Nord- og Midthordland Høgskulelag (NMH). Skolen ble etablert i 1915 og er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.

Skolens tidlige historie

Da skolen på Milde åpnet dørene for det første kullet i oktober 1915 fikk endelig nordre og midtre del av Hordaland sin egen folkehøgskole. Hardanger hadde fått Lofthus folkehøgskole i 1912 og Sunnhordaland fikk folkehøgskole på Halsnøy kloster i 1914. Den eldste skolen i distriktet var Lars Eskeland sin Voss folkehøgskule som hadde vært i kontinuerlig drift siden 1895. Alle disse skolene var en del av den grundtvigianske skoletradisjonen som startet med Sagatun på Hamar i 1864.

Skolens første styrer var Martin Birkeland. Han var målmann, og i de første årene var målsaken viktig på skolen. Dette var helt i tråd med Grundtvigs tanker om viktigheten av folkemålet. Han så på folkemålet som det redskapet ungdom trengte for å tilegne seg kunnskap som kunne bli deres egen, om sitt eget opphav og muligheten for å åpne seg for verden.

En annen viktig ting for Fana folkehøgskole i de første årene var de frilynte ungdomslagene. Fram til 1940 hadde mange av elevene bakgrunn fra frilynte ungdomslag og kom fra bondemiljøet.

Skolebygningene

Skolen er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.

Internatene på skolen (Vestfløyen) ble tegnet av arkitekt Ole Landmark i 1915 og oppført i 1917. De ble senere utvidet i 1923 og et nytt internatbygg (Østfløyen) kom til i 1939.

Undervisningsbygget og det tredje internatet (Nordfløyen) ble tegnet av arkitektene Jon og Claus Lindstrøm og åpnet i 1967.

Rektorer på Fana folkehøgskule

  • Martin Birkeland (1915-1949)
  • Kristian Bakke (1950-1971)
  • Tor Stallvik (1971-1980)
  • Haakon Smedsvig Hanssen (1980-1983)
  • Harald Lyngtun (1983-1985)
  • Kåre Borge (1985-1999)
  • Knud Jørgen Holck (1999-2008)
  • Dagfinn Eggen (2008-2013)
  • Kari H. Birkeland (2013-2018)
  • Tore Haltli (2018-

Linjer på Fana folkehøgskule skoleåret 2023-2024

  • Billedkunst
  • Analog foto
  • Psykologi
  • Musikk - band og turné
  • Spillutvikling

Kjente elever og lærere

Lyrikeren Aslaug Låstad Lygre, som er forfatteren bak teksten til Geir Tveitts "Vi skal ikke sova bort sumarnatta", var elev på Fana folkehøgskule i 1927. En annen tidligere elev er skuespilleren og sangeren Bjarte Hjelmeland som gikk på Fana folkehøgskule i 1990.

Den norske forfatteren Jostein Gaarder arbeidet på denne skolen som lærer i flere år.

Referanser

  1. ^ Vokster på gamal grunn. Store Milde. 1990. ISBN 82-992174-0-7. 
  2. ^ «Jostein Gaarder, aschehoug.no. Besøkt 7. april 2015». Arkivert fra originalen 13. april 2015. Besøkt 6. april 2015. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot