I dagens verden fortsetter Hohenzollern å være et tema med stor relevans og interesse for en stor del av befolkningen. Over tid har Hohenzollern klart å forbli i sentrum for oppmerksomheten til akademikere, profesjonelle og amatører, og demonstrert dens betydning og innvirkning på ulike områder av samfunnet. Opp gjennom historien har Hohenzollern vært gjenstand for en rekke studier, debatter og refleksjoner, noe som har bidratt til å berike kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske noen nøkkelaspekter knyttet til Hohenzollern, med sikte på å fordype oss i dens betydning, dens utvikling og dens relevans i dag.
Slekten Hohenzollern nevnes først i 1061. Ved begynnelsen av 1200-tallet deler den seg i en schwabisk og en frankisk linje. I 1415 kommer den frankiske linjen i besittelse av markgrevskapet Brandenburg; i 1701 lar Friedrich I, kurfyrste av Brandenburg og samtidig hertug av Preussen, seg krone til konge av Preussen i Königsberg. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av det tyske rike. Den siste Hohenzollernkeiseren var Wilhelm II, som abdiserte i 1918. Kongene av Romania tilhørte også huset Hohenzollern.