_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Indiansk mytologi

I dagens verden inntar Indiansk mytologi en sentral plass i samfunnet, enten det er på grunn av dets relevans i den kulturelle, politiske, historiske eller sosiale sfæren. Dens innflytelse har spredt seg gjennom årene, og generert en betydelig innvirkning på folks liv og på historiens hendelser. Derfor er det viktig å fordype seg dypere i studiet og analysen av Indiansk mytologi, for å forstå dens betydning og innflytelse på utviklingen av menneskeheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i verden av Indiansk mytologi, utforske dens ulike aspekter og dens innvirkning i ulike sammenhenger.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
En totempåle fra Alaska. Totempåler forekommer blant annet på vestkysten av Nord-Amerika

Indiansk mytologi omfatter mytologi, trosforestillinger og legender fra Nord-Amerikas indianere. Begrepet er slik sett en samlebetegnelse, enten man lar det omfatte alle indianerkulturer i Nord- og Sør-Amerika, eller som her avgrenser det til indianerne i USA og Canada.

Også innenfor USA og Canada lever urfolk under ulike geografiske og materielle vilkår som har preget deres trosforestillinger; fra skoglevende jegere i subarktisk klima, via jegere på præriene og kystindianere som fanget sjøpattedyr til jorddyrkere i tørre områder i sørvest.

Indiansk religion er generelt sett preget av medisinmenn eller sjamanisme, det vil si rituell innvielse til trosinnholdet.

De ulike stammenes trosforestillinger omfatter jordens opprinnelse, menneskenes forhold til dyr, naturkreftene og himmelegemene, og livet etter døden.

Vanlige motiv i indiansk mytologi

  • Den høyeste guden, som blant algonkin kalles Manitou og blant lakota kalles Wakan Tanka
  • Jorddykkeren, som er skapergudens hjelper i dannelsen av landjorda
  • Moder jord. Hos noen indianerstammer finnes fortellinger om hvordan himmelguden og jordgudinnen inngår i et forhold, og blir jordens og/eller menneskenes foreldre. En variant av den veiledende, hjelpende modergudinnen er Bestemor Edderkopp
  • Folkevandringen, forestillingen om hvordan menneskene gjennom tiden har klatret oppover, eller kjempet seg ut til dagslys. Her kan den underjordiske før-tilværelsen forstås som en slags jordmor
  • Totemdyr, et hjelpedyr som kan gi personer eller stammer særlig kraft og særlige egenskaper. Naturformasjoner eller -elementer kan også inneholde slik kraft.
  • Bøffelkvinnen, som lærer folket å fange og å respektere bisonen
  • Luringen, «trickster», som skaper kaos, ubalanse og/eller dynamikk

Se også

Norsk litteratur

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot