_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Intelligentsia

Betydningen av Intelligentsia i dagens samfunn er ubestridelig. Intelligentsia har lenge vært et tema for interesse og debatt blant eksperter og vanlige borgere. Enten på grunn av sin relevans i populærkulturen, dens innvirkning på økonomien eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Intelligentsia vist seg å være et tema av stor betydning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Intelligentsia, med sikte på å bedre forstå dens rolle i samfunnet og dens innvirkning på livene våre.

Intelligentsiaen (fra russisk: интеллигенция, fra latin: intelligentia) er en betegnelse på en samfunnsklasse med intellektuelle mennesker, spesielt brukt i slaviske land. Begrepet oppstod i Russland på første halvdel av 1800-tallet og spredte seg deretter til de øvrige land i det russiske imperiet Sentral- og Øst-Europa.[trenger referanse] I Norge ble Intelligenspartiet etablert på begynnelsen av 1830-tallet med Johan Sebastian Welhaven som lederskikkelse.

Menneskene i denne sosiale klassen er ofte høyt utdannet, tilhører ingen kirke, stat eller forvaltning, og er ofte forfattere, kunstnere, filosofer eller kulturskribenter.[trenger referanse] I Østblokken var det ofte innen intelligentsiaen en fant dissidentmiljøene, uten at denne unisont sto mot styresmaktene.

Idretts-sosiologen Arve Hjelseth hevder at intelligentsiaen nå er i ferd med å erstattes av en tradisjonell, vesteuropeisk middelklasse.

Det skilles mellom «å være intellektuell» og «å tilhøre intelligentsiaen», da de to uttrykkene ikke er enstydige.

Referanser