_ _ _ _____ ___ __ __ _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_ ___ ___ _ __ ___ \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ \ V V /| | <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | | \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|
Mineralogi er læren om mineralene, som igjen er byggestener for bergartene. Mesteparten av jordskorpa består av de bergartsdannende mineralene kvarts, feltspat, kalkspat, dolomitt, glimmer, pyroksen og hornblende. I tillegg inneholder bergarter også aksessoriske mineraler som utgjør et par prosent. Noen mineraler finnes i sin rene form, eksempelvis kvarts og glimmer, men nesten alltid er de blandet sammen til bergarter hvor egenskapene må utledes gjennom mineralogisk analyse av de enkelt-mineraler bergarten består av. Mineralogisk analyse kan også brukes til å identifisere bergarter, eksempelvis ved Streckeisens klassifikasjonssystem.
Utdypende artikkel: Mohs skala
Mineralene kan enkelt klassifiseres ved sin hardhet:
Det er verdt å merke seg at denne skalaen ikke er lineær. Diamant er cirka 10 ganger sterkere enn Korund, mens Feltspat er cirka dobbelt så sterkt som Apatitt.
Mineralogien kan i tillegg klassifiseres etter ulike skjemaer for å beskrive bergartene. Disse metodene avhenger av hvilke typer av bergarter som vi analyserer: Sedimentære, metamorfe eller vulkanske.
Mineralogien til en bergart kan bestemmes i laboratorium ved hjelp av: