_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Mineralogi

Mineralogi er læren om mineralene, som igjen er byggestener for bergartene. Mesteparten av jordskorpa består av de bergartsdannende mineralene kvarts, feltspat, kalkspat, dolomitt, glimmer, pyroksen og hornblende. I tillegg inneholder bergarter også aksessoriske mineraler som utgjør et par prosent. Noen mineraler finnes i sin rene form, eksempelvis kvarts og glimmer, men nesten alltid er de blandet sammen til bergarter hvor egenskapene må utledes gjennom mineralogisk analyse av de enkelt-mineraler bergarten består av. Mineralogisk analyse kan også brukes til å identifisere bergarter, eksempelvis ved Streckeisens klassifikasjonssystem.

Hardhet

Utdypende artikkel: Mohs skala

Mineralene kan enkelt klassifiseres ved sin hardhet:

  1. Talk
  2. Gips
  3. Kalk
  4. Flusspat
  5. Apatitt
  6. Feltspat
  7. Kvarts
  8. Topas
  9. Korund
  10. Diamant

Det er verdt å merke seg at denne skalaen ikke er lineær. Diamant er cirka 10 ganger sterkere enn Korund, mens Feltspat er cirka dobbelt så sterkt som Apatitt.

Mineralogien kan i tillegg klassifiseres etter ulike skjemaer for å beskrive bergartene. Disse metodene avhenger av hvilke typer av bergarter som vi analyserer: Sedimentære, metamorfe eller vulkanske.

Analysemetoder

Mineralogien til en bergart kan bestemmes i laboratorium ved hjelp av:

Eksterne lenker