_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Morfologi (lingvistikk)

I denne artikkelen skal vi utforske temaet Morfologi (lingvistikk) i dybden, et konsept som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten de siste årene. Fra opprinnelsen til dens nåværende relevans vil vi analysere hvordan Morfologi (lingvistikk) har påvirket ulike samfunnsområder og hvordan det har påvirket måten vi forholder oss, tenker og handler på. På samme måte vil vi ta for oss ulike forskning, meninger og perspektiver rundt Morfologi (lingvistikk), med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette fenomenet. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og refleksjonsreise om Morfologi (lingvistikk)!

Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære. I morfologien studerer man hvordan ord er oppbygd av og blir dannet av mindre enheter – morfem. Det handler mest om ordbøyning (fleksjon) og orddanning (avledning og sammensetning). Eks. på bøyning: hest – hesten – hester – hestene; bygge – bygger – bygde – bygd. Med orddanning mener vi i hovedsak avledning og sammensetning. Vi snakker om avledning når vi har ett ord og danner et nytt ord ved å legge til noe før eller etter, dvs. et prefiks eller suffiks: glad → uglad; kjær → kjærlig; hoppe → hopping. Og vi snakker om sammensetning når to ord settes sammen til ett: hus + båt → husbåt; etter + late → etterlate.

Den mest produktive sammensetningen i norsk er substantiv-substantiv. Eksempler kan være 'bokklubb', 'studenthybel', 'ølvom'. Den semantiske relasjonen mellom leddene i en slik sammensetning er som regel svært generell, og må bestemmes nærmere ut fra talerens pragmatiske kunnskaper. Det sammensatte ordet arver oftest betydning fra etterleddet.

Sammensatte ord kan også ha sammensetningsformativ mellom de to leddene, for eksempel; fartsbot, nattevakt. her er det henholdsvis 's' og 'e' som er formativ. Andre formativer er for eksempel: n-nedenfra, en-vestenfor, a-østafjells, i-lurifaks. Disse kalles også fugeformativer. De kan lette uttalen av en del sammensatte ord.

Litteratur

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot