_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Passio Olavi

I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende historien til Passio Olavi, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og har vært gjenstand for debatt og studier gjennom årene. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Passio Olavi satt et uutslettelig preg på historien. Gjennom detaljert og dybdeanalyse vil vi søke å forstå betydningen og virkningen av Passio Olavi på ulike områder av livet, samt dens fortsatte relevans i dag. Vi vil oppdage hvordan Passio Olavi har formet vår tro, våre verdier og vår interaksjon med verden rundt oss, og hvordan det fortsetter å være et tema med relevans og mening i dag. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Passio Olavi, en figur eller et tema som fortsetter å vekke interesse og nysgjerrighet.
Gerhard Munthes vignett til Olav den helliges saga i Heimskringla viser St. Olav som himmelkongen

Passio Olavi, egentlig Passio et miracula beati Olavi (Hellig Olavs lidelse og undergjerninger eller Hellig Olavs liv og jærtegn) er en samling legender omkring den norske rikshelgenen Olav den hellige. Teksten ble antagelig samlet mens Øystein Erlendsson var erkebiskop i Nidaros (1159–1188), og er muligens skrevet av Øystein selv.

Egil Kraggerud daterer Passio Olavi til ca. 1150-1160.

Teksten finnes i to versjoner; den lange er kjent i en norrøn utgave fra Gammelnorsk homiliebok, og skulle leses ved Olsok. En kortere versjon på latin må ha hatt vid utbredelse, og er funnet flere steder i Europa: England, Frankrike, Wien, Finland. Den lange versjonen er også kjent i et engelsk håndskrift, fra Fountains Abbey i York, som var Lyseklosterets moderkloster.

Moderne utgaver

Referanser

  1. ^ Egil Kraggerud. «Hellig-Olavs dåp hos Theoricus Monachus og i hans kilder». I: Collegium Mediviale, 2012, side 107.
  2. ^ a b c Gro Steinsland i innledningen til teksten i antologien Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004.