Denne artikkelen vil i detalj ta for seg problemet med Peer Gynt-parken, som har fått betydelig relevans i dag. Gjennom årene har Peer Gynt-parken vært gjenstand for en rekke studier og forskning, noe som har gjort det mulig for oss å få en større forståelse av dens implikasjoner og anvendelser i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til utviklingen i dagens samfunn har Peer Gynt-parken vakt stor interesse og har skapt en debatt rundt dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gjennom en uttømmende og grundig analyse er målet å belyse dette temaet og tilby en helhetlig visjon som kan berike kunnskapen og forståelsen av Peer Gynt-parken.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en samling skulpturer hvor man kan følge forfatteren Henrik Ibsens drama Peer Gynt akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligutbyggingen i Løren-området. Skulptursamlingen består både av bestillingsverk, og av vinnerverk fra en internasjonal skulpturkonkurranse. Skulpturparken inngår i Lørenparken.
Konkurransen
Skulpturene i Peer Gynt-parken inkluderer tre bestillingsverk, mens resten av skulpturene er skaffet til veie gjennom en åpen, internasjonal konkurranse om utarbeidelse av de beste figurative skulpturene knyttet til scener fra Henrik Ibsens Peer Gynt. Konkurransens jury besto av teatersjef Ellen Horn ved Riksteatret, billedhugger Kirsten Kokkin, professor Vigdis Ystad ved Senter for Ibsen-studier, Kim Brandstrup fra Galleri Brandstrup, Peder Lund fra Lund Fine Art, billedhugger Kristian Blystad, samt Ole Gunnar Selvaag, en av eierne i Selvaag Gruppen.
Skulpturene
Foreløpig[når?] er det utplassert 20 skulpturer i Peer Gynt-parken: