_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Rutenia

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Rutenia, som har skapt stor interesse på grunn av dens relevans i dag. Rutenia er et tema som har vakt interesse hos mange mennesker på ulike områder, enten det er på det personlige, akademiske, faglige eller sosiale området. Gjennom årene har Rutenia fått større betydning og relevans, og skapt debatter, forskning og refleksjoner rundt dens innvirkning og konsekvenser i samfunnet vårt. I denne forstand er det viktig å analysere og forstå de ulike aspektene rundt Rutenia, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, for å kunne tilby en bred og fullstendig visjon av dette svært relevante emnet.
Rutenske områder rundt år 1000

Rutenia er et navn som brukes om deler av Øst-Europa som var befolket av østslaviske folk. I tillegg har navnet blitt brukt på en rekke stater som har eksistert i dette området. Egentlig er ordet en latinsk variant av Rus', et navn på en folkegruppe og middelalderstaten Kiev Rus.

Den videste historiske bruken av begge ordene Rus' og Rutenia har vært om et område bestående av Ukraina, Belarus, samt mindre deler av Russland, Slovakia og Polen. På grunn av kontinuerlig politisk ustabilitet kan benevnelsen Rutenia ha ulik betydning avhenging av hvem, hvorfor og når det brukes.

Rutensk og rutenere var under Habsburgmonarkiet det offisielle navnet på de ukrainsktalende innenfor imperiet. På 1890-tallet begynte rutenske nasjonalister å bruke betegnelsen rutensk-ukrainsk og senere ukrainsk for å understreke fellesskapet med den ukrainsk-talende befolkningen i vestlige deler av det russiske riket.

Rutenia har også vært brukt som et synonym på Russland. For eksempel har Belarus vært kalt Hviterutenia. I Vesten har ordet mer eller mindre gått ut av bruk, men brukes fortsatt i noen grad om det vest-ukrainske fylket Zakarpatska (Karpato-Rutenia). Dette området var i perioden 19381939 en selvstendig stat under navnet Karpato-Ukraina.

Den litauiske hovedstaden Vilnius var befolket av stedlige rutenere da byen fikk byrettigheter i 1387.

Referanser

  1. ^ Mick, Christoph (2016). Lemberg, Lwow, and Lviv 1914-1947: Violence and Ethnicity in a Contested City. Purdue University Press, s.11.

Eksterne lenker