_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Torget (Bergen)

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Torget (Bergen), et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, har Torget (Bergen) generert endeløse debatter og diskusjoner på forskjellige områder. Langs disse linjene vil vi fordype oss i dets opprinnelse, dets utvikling over tid og dets innflytelse på ulike områder, og tilby et bredt og berikende perspektiv for de som ønsker å forstå dette emnet videre. Bli med oss ​​på denne spennende reisen og oppdag alt Torget (Bergen) har å tilby.
Torget
Markedsplassen «Fisketorget» i Bergen ligger innerst i Vågen
LandNorges flagg Norge
Kart
Torget
60°23′41″N 5°19′30″Ø
Torget på Commons

Torget i Bergen strekker seg fra Narvesen-kiosken Rundetårn i øst, med frukttorg, fisketorg og blomstertorg mot vest, er et torg innerst i Vågen med omsetning av fisk, skalldyr, bær, frukt og blomster, i tillegg til salgsboder med suvenirer og hurtigmat. Her arrangeres også bondens marked. Torget er en turistattraksjon, særlig om sommeren.

Torget er også navnet på Fylkesvei 577 som går forbi.

Historikk

I middelalderen var Nikolaikirkeallmenningen Bergens midtpunkt. Geir Atle Ersland mener Bergens første torg lå omtrent i krysset mellom Øvregaten og Nikolaikirkeallmenningen. Bergens gamle torg kan også ha ligget nederst i Nikolaikirkeallmenningen. Iallfall er det omtalt fra 1278, men med utbyggingen utover Strandsiden flyttet Christoffer Valkendorf det til «straks nedenfor Skostrædet ud i Vaagen». I 1923 ble Blomstertorget ble anlagt på Strandkaien, og salg av frukt og grønnsaker kom til. Triangelen ble bygd i 1730 på branngrus tømt i Vågen etter bybrannen i 1702, og var frem til 1911 en utstikker fra Torget. Grunnet kloakkvann i Vågen ble Zachariasbryggen fra 1889 forsynt med 60 fiskekummer for salg av levende fisk.

Håndkjerrene som fungerte både som salgsbod og til varefrakt, ble om nettene oppbevart i Skur 11 eller i noen av gårdene på Bryggen.

Gjennomføring av «gatebruksplanen» i 1972 skar 350 km² av Torget til fordel for biltrafikk, på tross av en proteststorm med skuespilleren Rolf Berntzen i spissen. Det var rundt 38 200 underskrifter i de utlagte protest-protokollene.

Torgutstikkeren og Shetlands-Larsens brygge

Torgutstikkeren er Bergen havnevesens gjestehavn beliggende mellom Zachariasbryggen og Bryggen. I 1953 ble det vedtatt å rive Zachariasbryggen der den nedlagte kommunale fisk- og jordbrukshandel hadde hatt sine salgslokaler, og flytte salget av levende fisk engros fra Zachariasbryggen til det nybygde Bontelabo-fiskemottaket ute ved Festningskaien. Prosessen ble forsinket av diskusjonene om «sjokkvirkningen på fisken ved overføring fra brønnbåt til kummene», og det ble fremmet ønske om å få overta pongtongen på Hjellestad, som tidligere var brukt av SAS. På Bontelabo kunne den tjene som bølgebryter. Det var motstand mot å flytte levendefiskgruppens betonglekter fra Zachariasbryggen til Bontelabo, da lekteren og en tilsvarende for fiskesalslaget ville hindre adkomst for andre fartøyer til Bontelabos østside, som spesielt i ruskevær hadde stor betydning som anleggskai.

Fisketorget før 1910
Foto: Riksantikvaren
Fisketorget seint på 1800- eller tidlig på 1900-tallet.
Foto: Riksantikvaren

Folk bekymret seg for torgutstikkerens videre fremtid. Husmorforeningene «Hjemmenes vel» og «Unge husmødres klubb», tilskrev kommunen i mars 1954 om «de vanskeligheter det later til å bli for omsetningen av levende fisk når fiskekummene på torget rives. Vi forstår at det gjelder et vel overveiet reguleringstiltak...men tillater oss å henstille til det ærede formannskap å finne en effektiv ordning som kan tre ikraft i det øieblikk rivingen settes igang, så det hverken blir avbrekk eller ophør i adgangen til å kjøpe levende fisk, at den må bli å få kjøpt på torget, og at lengere transportvei ikke må fordyre fisken.»

Torgutstikkeren ble ombygd og åpnet for småbåter i 1990. Shetlands-Larsens brygge fikk sitt navn i 1995 og utgjør den ytterste delen av torgutstikkeren. Knut Steens skulptur av Leif Andreas Larsen, «Shetlands-Larsen» fra Shetlandsgjengen, ble avduket der i 1995.

Bildegalleri

Referanser

  1. ^ Thomas Cook: «Byhistorie over disk», Bergens Tidende 5. mars 2017
  2. ^ Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282. 
  3. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  4. ^ By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. s. 16. 
  5. ^ «Triangelen», Bergen byleksikon
  6. ^ «Torget», Bergen byleksikon
  7. ^ Erling Gjelsvik: «Fremsnakk av Torget fungerer som baksnakking», Bergensavisen 16. april 2023
  8. ^ Madsen, Alf H.: «Rolf Berntzen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. april 2023 fra
  9. ^ «Festningskaien», Bergen byleksikon
  10. ^ Mappe 2512/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  11. ^ Mappe 734/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  12. ^ «Torgutstikkeren», Bergen byleksikon

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot