I denne artikkelen vil innvirkningen som Vennskapsby har hatt på ulike sider av samfunnet bli tatt opp. Siden fremveksten har Vennskapsby vakt interesse hos forskere, akademikere, spesialister og allmennheten på grunn av sin relevans på ulike felt. Påvirkningen av Vennskapsby på kultur, økonomi, teknologi, politikk, blant andre aspekter, vil bli utforsket med sikte på å forstå dens rolle i å forme den nåværende verden. I tillegg vil det bli analysert hvordan Vennskapsby har transformert måten mennesker samhandler med hverandre på og hvordan de opererer i omgivelsene sine. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å gi et helhetlig syn på Vennskapsby, slik at leseren kan få et bredere og klarere perspektiv på dens innvirkning og betydning.
Vennskapsby er et begrep for kommuner eller fylker fra to byer eller områder i ulike land som fremmer menneskelig kontakt og knytter kulturelle bånd. Det er også en form juridisk og sosiale enigheter og bindende avtaler mellom byer, kommuner, regioner og selv land i geografisk og politisk særskilte områder for å fremme kulturelle og kommersielle bånd. Det moderne konsept av tvillingby ble utviklet etter den andre verdenskrig i 1947, og hadde til hensikt å fostre vennskap og forståelse mellom ulike kulturer og mellom tidligere fiender som en fredshandling og forsoning, og for å oppmuntre handel og turisme. I moderne tid har opplegget med vennskapsbyer i økende grad blitt benyttet for å opprette strategiske og internasjonale forbindelser mellom vennskapsbyer.
Terminologi
I Europa er vennskapsbyer som begrep også kjent som «tvillingbyer» (twin towns) eller «partnerbyer» (Partnerstädte). I Nord-Amerika og Australia brukes begrepet «søsterbyer» (sister cities) og i land fra den tidligere Sovjetblokken, «broderbyer» (города-побратимы). To vennskapsbyer har ofte, men ikke alltid, lignende karakteristika: lignende geografiske forutsetninger, lignende historie eller næring og vennskapsbyer har ofte omtrent samme befolkningsstørrelse.
Tradisjonen
Tradisjonen med vennskapsbyer utviklet seg i Europa etter andre verdenskrig som en måte å forsone folk på, og for å støtte internasjonalt samarbeid til felles beste. Et tidlig eksempel på vennskapsbyer var når den engelske byen Bristol sendte fem av sine «beste borgere» til Hannover, Tyskland i 1947. I de nordiske land ble mange vennskapsbyer etablert på 1940–1950-tallet for å styrke den nordiske kontakten. Rundt 1950 hadde Foreningen Norden at en slags kampanje for at de nordiske landene skulle knytte vennskapsbånd med hverandre.
For å styrke den europeiske identitet har Den europeiske union siden 1989 gitt økonomisk støtte til prosjekter knyttet til europeiske vennskapsbyer.
Norske vennskapsbyer
De siste 30 årene har også mange norske byer, kommuner og lokalsamfunn opprettet vennskapssamarbeid med land i Sør, det vil si land i Latin-Amerika, Afrika og Asia, spesielt Midtøsten. Vennskapssamarbeid bygger på likeverd og gjensidighet, og møter mellom mennesker. Målet er økt kunnskap om land og leveforhold hos hverandre, og også bevissthet om egen situasjon og rolle i verden. Siden 1990 har organisasjonen Vennskap Nord/Sør hatt støtteordninger for vennskapssamarbeid mellom Norge og Sør.
^«The Origins of Town Twinning» (PDF). Inverness: The City of Inverness Town Twinning Committee. 8. desember 2008. Arkivert fra originalen (PDF) den 31. desember 2010.