_ _    _ _____  ___   __                       
 __      _(_) | _(_)___ / ( _ ) / /_   ___ ___  _ __ ___  
 \ \ /\ / / | |/ / | |_ \ / _ \| '_ \ / __/ _ \| '_ ` _ \ 
  \ V  V /| |   <| |___) | (_) | (_) | (_| (_) | | | | | |
   \_/\_/ |_|_|\_\_|____/ \___/ \___(_)___\___/|_| |_| |_|

Vettismorki

I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Vettismorki, som er av største betydning i den nåværende konteksten. Vettismorki har vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder, og dets relevans er ubestridelig i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har Vettismorki skapt interesse og refleksjon, noe som inviterer oss til å utdype studiet og forståelsen. På denne måten vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vettismorki, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
Vettisfossen dannes ved at Morka–Koldedøla faller ut over kanten av Vettismorki og ned i Utladalen

Vettismorki er et fjellområde og ei stølsgrend nederst i Morka-Koldedalen i Vest-Jotunheimen. Området er en del av Utladalen landskapsvernområde.

Vettismorki er prega av stor, gammel furuskog og store myrkomplekser som er viktige hekkeområder for våtmarksfugl. Enkelte spredte forekomster av naturlig gran finnes, og dette er utypisk for Vestlandet. Klimaet er kontinentalt med varme somre og god snødybde om vinteren. Til Vestlandet å være er nedbøren beskjeden; snittet ligger på rundt 792 mm i året. Navnet «mork» kommer trolig av dialekt der det betyr skog eller skogsmark.

Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, Vettisfossen, dannes der Morka–Koldedøla forlater Vettismorki og faller ned i Utladalen.

Området er utsatt for fluorforurensing fra verket i Årdal. Forurensinga var kraftigst på 1960- og 1970-tallet, men det er fortsatt høye fluorverdier i jordsmonnet. DNT-hytta Ingjerdbu ligger i Vettismorki.

Referanser

  1. ^ a b c Vettismorki Arkivert 12. november 2016 hos Wayback Machine., faktaark.naturbase.no, Miljødirektoratet
  2. ^ Slingsby, William Cecil (1998). Norge: den nordlige arena : skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250420764. 
  3. ^ Ingjerdbu Arkivert 12. november 2016 hos Wayback Machine., ut.no

Eksterne lenker